Hvordan kan jeg finansiere min forretningsidé?

Mange gründere stabler på beina en ”skjør” finansiering som er en kombinasjon av flere finansieringsmuligheter. Ofte en kombinasjon av lån, oppsparte midler, redusert privatuttak over en periode og maksimal egeninnsats. Utfordringen er at hvis finansieringen er for ”skjør” kan små hendelser i driftsbilde velte hele etableringen. Dette kan være hendelser som er ute av din kontroll og dermed ikke har påvirkning på. Det klassiske eksempel her er likviditetsproblemene du vil få i en tidlig fase på grunn av manglede kompetanse og forståelse av faktureringsprosessen. 

Det finnes mange måter å finansiere din ide på og det er viktig at du velger rett finansieringsform. Mange utsetter eller reduserer sin egen lønn i en periode, eller minimerer uttaket i oppstartsfasen. Det er ikke alle som kan gjøre dette da alle de andre private forpliktelsene løper som vanlig lån, studielån, strøm etc. Mange har hørt om venture kapital eller risikokapital stadig blitt nevnt og vi skal også se på dette alternativet. Det er nok dessverre ikke så mange som kan regne med å finansiere sin oppstart på dette. 

Hvor blir det av alle ideene?

Finansieringen er en av de største utfordringene du står ovenfor i forbindelse med etableringen av din nye virksomhet. Som du ser av figuren er det mange som i løpet av året har en forretningsidé. Bedriftsforbundet har regnet seg ut til at 250,000 i løpet av ett år tenker på å starte for seg selv. Når man så kommer til kommersialiseringen og finansieringen av prosjektet faller veldig mange av og som vi vet etableres det kun 25,000 nye virksomheter i Norge pr. år.

Det er som med finansiering som med alt annet, her finnes ikke noe fasitsvar men alle alternativer har både fordeler og ulemper. Det blir opp til deg og velge det alternativ som passer best i din situasjon. Tenk også risiko og ha våre formaninger i den personlige avklaringen i bakhodet når du skal velge finansiering. 

Vi ska ta for 7 ulike måter å finansiere sin oppstart på:

• Banklån/Egenkapital
• SkatteFUNN
• Leasing
• Såkorn/Venture kapital
• Kundefinansiering
• Leverandørfinansiering
• Factoring
• Stipender/Tilskudd/Risikovillige lån

1. Bankklån/Egenkapital.
Det første de fleste tenker på er banklån. Mange har mulighet til å låne mer penger med sitt private hus som sikkerhet. Det er lett å få banklån i dag, og hvis du har sikkerhet å stille låner gjerne bankene ut penger til deg.
Bankene skal tjene penger og måten de tjener penger på er å låne ut penger. Se derfor ikke ett akseptert banklån som en aksept for at banken har tro på din ide. Så lenge du har sikkerhet å stille låner banken ut penger til hvem som helst. Ulempen med banklån er selvsagt den dominoeffekt det har dersom du går konkurs, du mister også det du har satt som sikkerhet for banklånet.

Les om risiko i den personlige avklaringen. Er du klar over risikoen du tar?
Banklån er lett å få og mange benytter dette i en oppstartsfase, men ulempen er selvsagt at du i løpet av kort tid kan tape hva du har spart opp gjennom mange år.

2. SkatteFUNN.
I statutene til SkatteFUNN heter det: "Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)". Mange  lar seg skremme av F'en i forskning men erfaring viser at mange driver prosjekter som egner seg for ordningen. Sjekk om du kan få SkatteFUNN: Sjekk her: Kan jeg få skattefunn?

3. Leasing.
Leasing er bare et annet ord for leie. Du har full bruksrett på gjenstanden du leaser mot at du betaler en fast leie. Gjenstanden eies av utleier. I dag leaser man bil, pc, kontorutstyr etc.

Med leasing kan du avtale et fastbeløp å betale pr. mnd i for eksempel 3 år. Etter 3 år går så gjenstanden tilbake til utleier. Slik fungerer f.eks firmabil ordninger.

Leaser man gjenstander som også har en verdi etter at leasingperioden er over kan man avtale en leasing periode og en forhåndsavtalt kjøpesum når leasingperioden er over. Etter at leasingperioden er over kjøper du så gjenstanden til avtalt pris.

Fordeler:
Når gjenstanden har rask verdiforringelse, for eksempel datautstyr som etter kun få år ikke har noen verdi i det hele tatt.
Man trenger ikke å stille garantier som for eksempel huset som du må ved banklån.
Man trenger ikke ut med store investeringer i oppstartsfasen og slik sett vil dette virke gunstig for likviditeten.

4. Såkorn/venture kapital

Figur 1 - faser og finansiering

I hvilken fase er mitt prosjekt?
Se på figuren over og finn ut hvor du er i prosessen med ditt prosjekt. Som du ser er det bortkastet tid og fly etter investorer før du har kommet over i drift og bevist at din idé er liv laga.

Såkorn kapital
Finansiering i en tidlig fase av et prosjekt kalles såkorn finansiering. I Norge er det  offentlige virkemiddelapparatet og privat personer(også omtalt som business angels) som investerer i tidlig fase prosjekter. Det offentlige virkemiddelapparatet fokuserer også her kun på innovasjon og nyskapning.

Venture kapital
Risikokapital eller venture kapital som det også omtales som er i prinsippet en person eller selskap som går inn med penger mot en eierandel og/eller aktiv forretningsutvikling i selskapet. Det kan være som medlem av styret, eller de tar for seg forhandlinger av kontrakter mot leverandører etc. I tillegg har de et nettverk de kan spille på og stille aktører til disposisjon i den prosessen du skal igjennom. 

Venture kapital markedet er for øyeblikket veldig tørt og det er vanskelig å tekkes en investor. I tidligere tider sa man at med forretningsplanen kan man friste en investor. I dag er ikke det mulig, du må over i driftsfasen og begynt å bevise at din ide er liv laga. Så må du skrive en executive summary og med bistand fra profesjonelle aktører kan du prøve å få til en dialog med en investor. Firma.no samarbeider blant annet med venturelab som er norges største møteplass for kobling av prosjekter og kapital. Felles for prosjektene som finner kapital er at de kan benevnes med en stor grad av nyvinning/innovasjon. Det vil si et nytt produkt eller tjeneste som ingen har funnet på tidligere og med stort potensiale.

5/6 Kunde/leverandør finansiering.
La oss tenke oss at du i din bransje greier å finne en leverandør som har så lang betalingstid på sine fakturaer at du rekker å kjøpe varene fra leverandøren, selge de og få dine kunder til å betale sine fakturaer til deg før din faktura fra leverandøren forfaller til betaling. I visse bransjer hvor omsettningshastigheten er høy, kan dette faktisk være mulig å få til. I noen bransjer finnes det faktisk fortsatt leverandører som gir 90 dager kreditt på varekjøp. Du må da sørge for å kjøpe, selge og drive inn dine penger før disse 90 dagene har gått. I flere og flere bransjer blir det vanlig at kampanjer gir deg som gode at du kan kjøpe og få levert produkter nå og betale om 3 måneder. Lykkes du med å selge disse varene innen 3 måneder har du fått kunden og leverandøren til å finansiere din drift.



7. Factoring
Factoring betyr rett og slett at du låner penger på dine utestående fordringer hos en ekstern leverandør. Det kan forekomme at hele fordringen selges men det normale er at du fortsatt står for risikoen ved at kundene ikke betaler men dine fakturaer brukes som sikkerhet.

Gjerne er det samarbeidspartneren som står for inndrivning av de utestående fordringene mens du får en prosentandel av pålydene av fakturabeløpet.

Fordeler:
Du reduserer likviditets risikoen da du ofte får 60-80% av pålydene inn på konto bare et par dager etter at fakturaen er sendt ut.
Kundene betaler raskere til factoringsselskap enn deg
Factoring selskapet er bedre på å drive inn penger og slik sett vil du redusere dine tap på utestående fordringer.

Ulemper:
Det blir 3 parter i faktureringsprosessen og det medfører økte sjanser for problemer med varer/fakturering etc.
Noen kunder synes det er negativt at et factoringsselskap står for inndrivning at dine utestående fordringer

8. Stipender/Tilskudd/Risikovillige lån
Det finnes en rekke tilskuddsordninger i Norge i dag. Det vi kan slå fast er at felles for de alle er at terskelen her er høy. Disse ordningene favoriserer også de som kommer under begrepet nyvinning. De som ikke gjør det har nok store problemer med å nå fram.

Inkubatorstipend, etablererstipend og andre ordninger legger ofte følgende vurderinger til grunn for tildeling av midler:
1. Nyskaping og innovasjon med vekt på kunnskapsintensiv næringsutvikling og stort verdiskapingspotensial.
2. Ikke konkurranse vridende.
3. Internasjonal potensiale.
4. Lønnsomhet

Oppsummering.
Mange nyetableringer stabler en ”skjør” finansiering på bena. De er dermed avhengig av at det meste går akkurat slik de planla i idéfasen og etableringsfasen. Gjør det ikke det får de større eller mindre utfordringer de må ta tak i. Når du har satt opp dine budsjetter og funnet ditt kapitalbehov er det viktig at du med kreative øyne ser på hvordan du skal finansiere din oppstart. 

De fleste nyetableringer finansieres ofte som en kombinasjon av flere av alternativene ovenfor. en del egenkapital, kombinert med egeninnsats og lån. Se spesielt på finansieringsformene leasing og factoring og se hvordan de kan redusere dine investeringer i en tidlig fase. Alle reduserte investeringer vil i en tidlig fase bedre din likviditet og sikkerhet. Husk at inntekter ALLTID tar lenger tid en du tror og derfor må du ha en kapitalreserve å ta av. Leasing/Factoring kan være en løsning.

La oss ta et eksempel og hjelpe deg i gang med en kreativ prosess for å prøve å få på plass finansieringen. La oss anta at du har satt opp dine budsjetter og funnet ut at ditt kapital behov er 400,000 kroner. Når du ser tallet slår det deg umiddelbart at: "Nei, det går jo overhodet ikke". Men la oss prøve å hjelpe deg i gang og vise hvordan du bør tenke i en slik situasjon.

Som vi nevnte tidligere blir ofte oppstarter finansiert av en kombinasjon av ulike modeller. Vi begynner med banklånet.
1. Banklån - Har du mulighet til å låne på huset?. Det er risiko forbundet med dette slik at man ikke "gambler" med alt man faktisk har spart gjennom mange år. Mange går ukritisk til banken og låner faktisk 400,000 på huset. Erfaring sier at taper du alt dette er det vanskelig å psykisk bli ferdig med et slik tap. I mange år vil det gjøre vondt å tenke på at du i løpet av kort tid, sløste bort 400,000 som du hadde spart opp i mange år. Det svir og gjør vondt i mange år. La oss derfor ta litt mer forsiktig, la oss si at du tar ca. 100,000 opp i boligen. Selv om risikoen for å tape også dette er like stor, er det å tape disse pengene mye lettere å leve med. Surt men man kommer over det og må ikke betale for tabben i mange år framover. Så vi låner opp kr. 100,000 ekstra på huset.

2. Mange legger mye penger i bil. Det er slett i uvanlig at man bruker 2-300,000 kroner på dette. Selg den dyre bilen og skaff deg en rimeligere driftssikker bil isteden. Her kan bevise at du er en handlingens mann og kjøp en billigere driftssikker bil og frigjør kapital. I tillegg reduserer du jo også dine kostnader til forsikring. Du vil også oppnå mer respekt hos de du kommer i kontakt med, de vil se at du viser vilje til å gjøre hva som trenges. Her har mange mulighet til å hente penger.

3. Har du andre eiendeler med verdi. Hytte, båt eller campingvogn etc. kan du avhende dette for en periode. Du for heller trøste deg med at i en periode må du klare deg uten. Du har kanskje ikke tid til å bruke det uansett da 40 timers uke bare er gode de som er ansatt har.

4. Kan jeg redusere mine inntekter?. For mange er ikke dette alltid så lett. Forpliktelsene er jo der og de løper som vanlig. Har du gjenstander som bil, båt, campingvogn eller andre ting du kan avhende for en periode slik at du reduserer dine faste kostnader. Feriene, er det mulig å gjøre de billigere?. Gjør du det kan du også redusere kaptialbehovet ditt tilsvarende.

5. I ditt kaptialbehov har du sikkert lagt inn noen investeringer. PC, programvare, skriver, maskiner etc. Kanskje kan du vurdere å lease dette isteden?. Kjøp ikke dyrt pc utstyr til kr. 15,000 men leaser man slipper du unna med hundrelapper i måneden.

6. Hva med partnere?. Du trenger jo ikke å alltid å ha med partnere som skal eie 50%. Du kan ha partnere som eier mindre også. Med flere partnere på plass vil selvsagt også kravet til kapital hver enkelt må stable på bena reduseres.

7. Ekstra jobb i etableringsfasen. Kan du ta en deltidsjobb, eller gå med aviser, eller  undervise på et kveldskurs eller er det andre typer jobber du kan gjøre for å redusere kapitalbehovet ditt i en tidlig fase.

8. Ta kontakt med vikarbyrå, kan du leies ut for å få inn litt inntekter?

9. Kan ditt prosjekt skaleres ned?. Kan du dele opp prosjektet og dermed redusere kapitalbehovet?. Kan du del realisere prosjektet?

10. Se over dine budsjetter og planer igjen. Kan du utsette noen investeringer?. Kan du vente til visse kriterier er oppfylt før du investerer?.

11. Ikke la det skremme av F'en i forskning når det gjelder SkatteFUNN. Sjekk her om du kan få SkatteFUNN: Sjekk her: Kan jeg få skattefunn?

Slik må du vri og vende på alle stener i ditt prosjekt for å prøve å redusere kapital behovet eller holde igjen på pengene så godt du kan. Som du ser er det ingen enkel vei til å finne kapital til sitt prosjekt.

Artikkel